Ved siden av Elveharpen står dette å lese:
En gang var det vanlig for oss mennesker å synge til elver, vann, fossefall og de vetter som bodde der. Ypsilon-brua kan sammenlignes med en gigantisk harpe, og ved hjelp av den vil vi igjen kunne synge til Drammenselva og gjenskape harmoni med nøkken.
Alkymi av kunst og vitenskap
Vi har analysert bruas svingninger og funnet det klanglige midtpunkt på 1.253 Hz. Tonen er flyttet opp åtte oktaver til et lydbilde tilpasset det menneskelige øre. Dette gir oss en tone på 320.768 Hz som vi benytter som første tone i en musikalsk skala. Skalaen følger de klanglige trinn i gammel norsk folkemusikktradisjon. Svingningene i brua blir registrert og overført trådløst til de to resonanskulene, en på hver elvebredd. I kulene er det lagret toner tatt opp fra syngende drammensere. Tonene er programmert til å tolke bruas svingninger. Når du krysser brua vil din vekt og gangrytme påvirke bølgebevegelsen og derved sangen. Resultatet er en elve-harpesang, som er unik for Drammen.
Elveharmoni
Diameteren på de to kulene er presist beregnet ved hjelp av Helmholtz resonansformel. Den største kulen er som et instrument ”stemt” etter egensvingingen i et vannmolekyl, og den minste ut fra egensvingingen i et ismolekyl. Sangen fra kulene gir derfor en gjenklang av vann- og ismolekylene i Drammenselva.”
Noen timer senere…
